Kvinnerollens det samme med mer eller mindre

Kvinnerollens
utvikling fra 1800-tallet til 1970-tallet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold:

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Innledning:

1.0 Innledning og tema

1.1 Bøker og
problemstilling

1.2 Avgrensninger

 

Hoveddel:

2.0 Kvinnen på
1800-tallet

2.1 Camilla Collett

2.2 Resymé av Amtmannens døtre

2.3 Eksempler fra Amtmannens døtre

2.4 Kvinnen fra 1850
-1900

2.5 Anne Karin Elstad

2.6 Resymé av Senere, Lena

2.7 Eksempler fra Senere, Lena

 

 

Avslutning:

3.0 Konklusjon

 

4.0 Vurdering av
arbeidsprosessen 

4.1 Kildehenvisning

 

 

 

 

 

 

 

 

1.0  Innledning
og tema

Kvinnens
rolle i samfunnet og i hjemmet har vært et sentralt og omdiskutert tema i løpet
av menneskets siviliserte historie. Kvinnens posisjon i næringslivet, på den
politiske fronten og i familien har i tråd med samfunnsutviklingen beveget seg
i en positiv retning. Likevel, er det mulig å trekke linjer som viser fellestrekk
fra 1800-tallet og fram til 1970-tallet.

 

Som
ungdom i 2018, tar jeg ofte likestilling som en selvfølge i min hverdag.
Diskriminering på bakgrunn av kjønn er nokså fjernt for den yngre generasjonen
i Norge. Gutter og jenter går på skole sammen og lærer det samme med mer eller
mindre like muligheter. Kvinner og menn har lov å utdanne seg til hva de vil,
og kvinner blir belønnet med ekstrapoeng når de velger mannsdominerte yrker.
Slik har ikke det alltid vært. Jeg påstår ikke at urettferdigheter og
forskjeller mellom kjønn ikke eksisterer i Norge, men vi har gjort store
fremsteg takket være mange modige kvinner og menn som har kjempet for de grunnleggende
rettighetene som vi tar som en selvfølge i dag. Kvinneundertrykkelse finner vi
i alle tidsperioder i historien, som et resultat av dette har flere og flere
kvinneforkjempere meldt seg på kampen for deres rettigheter. Derfor skal jeg i
mitt særemne ta for meg og hedre to norske forfattere, som begge har kjempet i
kvinnekampen. På grunnlag av deres verk skal jeg undersøke hvordan kvinner ble
behandlet, hvilke sosiale normer som var knyttet til dem og hvordan
kjønnsrollene var i den aktuelle perioden.

 

1.1 Bøker og problemstilling

Jeg
har valgt å benytte meg av Romanen Amtmannens
døtre som ble gitt ut av Camilla Collett i 1854. Dette verket regnes som
den første tendensromanen i Norge. I boken får vi kjennskap til kvinnens
posisjon i borgerskapet i tidsrommet 1840-1850. Jeg skal også bruke romanen Senere, Lena, skrevet av Anne Karin
Elstad, som ble utgitt i 1982. Dette valget har jeg gjort på grunnlag av at samtidsromanen
viser oss hvordan kvinner i Norge opplevde sin tidsalder, fra 1950-1970. Bøkene
er utgitt over et tidsrom på 120 år, og kan fortelle oss noe om utviklingen av
kvinnerollen.

 

I
min fordypningsoppgave skal jeg ta for meg og svare på problemstillingen;

 

Hvordan
fremstilles utviklingen av kvinnerollen fra 1850-tallet og fram til 1970-tallet
i romanene Amtmannens døtre og Senere, Lena?

 

1.2 Avgrensninger

Jeg
har gjort avgrensninger ut i fra bøkene og tema. Jeg skal hovedsakelig fokusere
på kvinnens posisjon i Norge, fordi begge bøkene er skrevet av norske
forfattere.

 

2.0 Kvinnen på
1800-tallet

17.mai
1814 ble grunnloven signert og vedtatt, men ikke før 1913 får kvinner
stemmerett.

Kjønnsskille
og likhet for loven mellom kvinner og menn var ikke nevnt i grunnloven.
Bortsett fra at arveretten gikk til eldste sønn. På den andre siden var det
underforstått at kvinnen ikke var kategorisert som stemmeberettiget borger.
Kvinner var ikke myndig ifølge loven, som betydde at de ikke kunne styre over
sin egen økonomi eller inngå juridiske kontrakter selv. De spilte en viktig
rolle i husholdningen, men det var mannen som var selve overhodet. Kvinnens
oppgave var tydelig. Hun skulle passe barna, stelle huset og tilfredsstille
mannens behov. Selvrealisering var et fjernt begrep for de fleste kvinner, og
idealfamilien bestående av mann, kone og barn stod sterkt noe som gjorde at
kvinnens selvrealiseringsønsker ofte var bygget opp etter dette idealet. Det
var status for kvinner i borgerskapet å være sammen med en rik og høyt
anerkjent mann.

Dermed
valgte kvinner å slå seg til ro med en ektemann som de ikke elsket, men som
tilbydde økonomisk og sosial trygghet. Collett ville bort fra denne tanken og
mente at fornuftsekteskap brøt med menneskets natur og det ville gjøre begge
parter i ekteskapet ulykkelig.

Norges
samfunn var sterkt laginndelt på denne tiden, og det var også lite bevegelse
mellom klassene. Bondestanden, overklassen, borgerskapets kvinner, middelklasses
kvinner og arbeiderklassen var kvinneklassene som eksisterte. Den laveste av
dem var arbeiderklassen. Der jobbet kvinnene som tjenestepiker, i systuer og på
hermetikkfabrikker. I samme laget var bondestanden som drev jordbruk. Her var
det normalt at mannen styrte og tjente inn penger som for eksempel fra fiske
mens kvinnen drev deler av gården og passet på barna. Selv om kvinnene i
bondestanden hadde et større ansvar enn kvinner i arbeiderklassen, var det
likevel også slik at mannen var overhodet i familien.

Over
befant middelklassen seg, der var kvinnene i bedre lønnede jobber som ofte krevde
utdanning, som f.eks. arbeid på en telefonsentral. Over her igjen befant
borgerskapet seg. De som tilhørte denne klassen var velstående familier med
tjenestepiker stelte huset, lagde maten og passet barna. Det var lite arbeid
til overs for kvinnene i borgerskapet, som gjerne brukte tiden sin til å lese
bøker og strikke.

Øverst
i hierarkiet befant overklassen seg, den er blir ofte sammenlignet med adelen. Kvinnene her var født inn
i rike hjem og hadde et tilsvarende ansvar som kvinner i borgerskapet. På
1800-tallet var arrangert ekteskap slik som man leser om i Amtmannens døtre, fortsatt en uskreven regel i samfunnet. Barn ble
lært opp til at kvinnens forpliktelser hørte til i hjemmet, og forsørgelsen av familien
var mannen sitt ansvar. Mannen levde et sosialt liv med full råderett over
økonomien, mens kvinnene var som regel hjemmeværende. Kvinner i borgerskapet og i overklassen, var økonomisk
og sosialt avhengig av sin mann derfor forekom skilsmisser svært sjeldent. På
midten av 1800-tallet skjer det store omveltninger i samfunnet som kvinnene
skulle nytte godt av.  (Lønna, 2017)

 

2.1 Camilla Collett

Jacobine
Camilla Wergeland ble født i 1813 i Kristiania, men hun tilbrakte mesteparten
av sin barndom på Eidsvoll. Hun var nest yngst av fem søsken, en av dem Henrik
Wergeland. Hennes far, Nikolai Wergeland var sogneprest, og opptatt av hans
datter på likt nivå som hans sønner. De to hadde et tett bånd. Collett fikk tre
år med skolegang, til tross for at på denne tiden var skole primært forbeholdt
embetsmannsstandens sønner. Men Collett fulgte den samme undervisningen sammen
med brødrene, ettersom de hadde huslærer på prestegården på Eidsvoll.

Hennes
livs kjærlighet møtte hun i en alder av 17 år, Johan Sebastian Welhaven. De to
var under press fra de personlige forholdene rundt dem. Henrik Wergeland og
Welhaven var motparter i kulturstriden, derfor ble forholdet mellom Collett og
Welhaven holdt bak lukkede dører. Under
og etter forholdet utviklet Camilla en negativ holdning til det dominerende mannssamfunnet.
Hun begynte å gjøre opprør mot samtidens kvinnesyn, og så kritisk på hvordan
folket forholdt seg til kvinnens begjær. Collett var imot at kvinnen måtte
underkaste seg ektemannen, og dette viser hun i blant annet Amtmannens døtre. De feministiske hovedpoengene
hennes var at kjønnene er forskjellige, men jevnbyrdige og skapt for å være
hverandres åndelige partnere. Mannen skal vise til sin partner at deres rolle er
anerkjent og respektert, men kvinnen må selv frigjøre seg ved hjelp av
selvrefleksjon og bevisstgjørelse.

 I 1841 startet ekteskapet med Peter Jonas
Collett, som ønsket at hun skulle begynne å skrive sine tanker og ideer. Jonas
Collett gikk bort før Amtmannens døtre
ble utgitt i 1854, som senere skulle vise seg å bli nasjonens første
tendensroman. Hennes filosofi gikk i kontrast med samfunnets normer om
kvinneidealet. Det var langt i fra normalt å fremlegge slike skyggesider ved
samfunnet når Collett bestemte seg for å utgi romanen. Collett valgte derfor å
utgi boken anonymt, fordi hun ville unngå negative konsekvenser. (Ørjasæter, 2017)

 

2.2 Resymé av Amtmannens døtre

Amtmannens Døtre har to hovedpersoner. Vi møter huslæreren
Georg Kold, og den yngste datteren av amtmannen, Sophie Ramm. De faller for
hverandre, men selv om boken beskriver det som ekte kjærlighet, ender det ikke
med ekteskap mellom dem. Misforståelser mellom dem fører til at Sofie blir
usikker på kjærligheten deres og ender opp i et ekteskap med en eldre herre av
høyere klasse. Ved å fremstille handlingen gjennom perspektivet til begge
karakterene, får Collett fram de ulike kjærlighetsvilkårene som gjaldt både for
kvinner og menn i borgerskapet på 1800-tallet.

 

2.3 Eksempler fra Amtmannens døtre

Første eksempel

«Imidlertid nærmet sig den fryktelige tid da
Louise skulde vies til Caspers. Jeg trodde bestandig at himmelen vilde la det
skje et underverk for å hindre det. Det skjedde intet underverk» (tatt fra side 92). Sofie tenkte dette
om den fremtidige bryllupsdagen til sin eldre søster. Eksempelet viser
prinsippet om fornuftsekteskap. Kvinnen med press fra miljøet rundt lot seg
giftes bort, og ofte med en de ikke elsket. Det var dyrt å ha døtre som ikke
var gift, og det ville være en skam for familien. Før ekteskapet skulle
datteren være underlagt faren, og etter deretter mannen. Utdraget viser at
mannen var den dominerende figuren. Videre styrker eksempelet at
selvrealisering var et fjernt begrep for dem, og at når kvinnen ble giftet bort
var fokuset på å støtte mannen og hjelpe han i å oppnå sine drømmer.

 

Andre eksempel

«Du behøver ikke å anstrenge dig med å lære
slikt, Casper sier at fruentimmer er skapt til å styre huset for mennene, og at
man burde sette alle kvinner i samme dåreskap» (tatt fra side 89). Dette ble
sagt til Sofie av broren hennes, fordi hun ville låne en av bøkene hans. Dette påviser
at mennene mente at kvinner ikke hadde bruk eller behov for kunnskap, og at de
hadde blitt oppdratt til å tenke slik. De skulle ikke være aktiv i den
politiske delen av samfunnet, eller delta i utdanningsløpet. ”Husmorsidealet” stod
sentralt, og kvinnen skulle være hjemmeværende. Kvinnen var ikke “skapt” for
arbeid. Eksempelet bekrefter mye av kvinnesynet som står under 2.0 Kvinnen på 1800-tallet. (Collett, 1854-55 )

 

2.4 Kvinnen fra
1850-1900

Både
før og etter Amtmannens døtre ser vi
tegn til endringer i riktig retning. Hovedsakelig etter. Store
samfunnsomveltninger grunnet industrialiseringen på midten av 1800-tallet fører
til en helt annen levemåte. Næringslivet endrer seg, og dette gjør at kvinner
finner seg arbeid. De tjente under halvparten av det menn gjorde i samme
stilling, og en mer liberal økonomi åpner flere dører.

I
løpet av tiårene som fulgte ble Norge dannet om til et moderne samfunn.
Industrien, emigrasjonen og urbaniseringen skapte flere nye jobber.

Kvinner
brukte et bestandig voksende næringsliv til å drive håndverk og handel.
Industrieierne satt lønnsomhet høyt på listen, og de brydde seg ofte lite om
arbeidernes kår. Av den grunn var kvinner svært attraktive som fabrikkarbeidere
og hushjelp i byene med sin lave lønn. En stund etter ble det også tilgang på
yrker som krevde utdanning. Dette gjorde det nødvendig med endringer i
lovverket. Moderniseringen brakte med seg en liberal tankemåte som ga mer rom
til enkeltindividet og dets rettigheter.

Lovene
ble endret litt etter litt. Regjeringen, departementene og Stortinget innførte
reformer, sent på 1860-tallet også etter initiativ fra enkelte kvinner. De
første interesseorganisasjonene for kvinner ble stiftet i 1880-årene. Organisasjonene
engasjerte seg kollektivt for å bedre kvinnens stilling i næringslivet og i
politikken. Kvinnen var fortsatt underordnet mannen når de inngikk i
ekteskapet, men hadde større frihet til å være uavhengige økonomisk og sosialt,
de trengte ikke lenger en forsørger. På den andre siden var det ofte slik at
hvis kvinnen ville bryte ekteskapet ville hun ikke klare å forsørge seg alene,
og det var fortsatt en norm som sa at du ikke skulle forlate din mann. Collett
sine tanker om at kvinnen har større nytte for seg enn i hjemmet, vokser godt frem
i industri Norge sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og Amtmannens døtre var en milepel i kampen
om kvinners rettigheter fra 1814-1913. En rekke juridiske endringer gjør at
kvinner får delta mer og mer i samfunnslivet. Men vi ser fortsatt at kvinnen er
låst inne i ekteskapet, og mannen dominerer på alle arenaer. Ved hjelp av
stemmeretten og mer politisk innflytelse krever kvinner flere rettigheter som
de fortjener. Vi ser selv i dag at lover endres til å bedre kvinners situasjon.

 

 

 

 

 

 

2.5 Anne Karin Elstad

Anne
Karin Elstad ble født i 1939, og vokste opp i Valsøyfjord på Nordmøre. Da hun
bare var 12 år gammel mistet hun moren, og hun lærte seg tidlig å ta ansvar og
jobbe hardt. I sine ungdomsår stelte hun for faren i hjemmet og passet på sin
yngre søster. Hun tok en fireårig lærerutdanning i Levanger fra 1959-63, og
hadde lærerpraksis her frem til 1978. Sitt første ekteskap fant også sted i
Levanger. Elstad ble mor til tre barn, og senere skilt to ganger.

Hun
regnes som en av de mest leste norske forfattere i siste del av 1900-tallet. Elstad
skrev om selvstendige kvinners oppvekst, arbeid, kjærlighet og brudd med
normfaste omgivelser. Flere av
hennes samtidsromaner har vakt debatt. Hennes liv har preget forfatterskapet i
stor grad.  

 

2.6 Resymé av Senere, Lena

I
romanen følger vi forholdet mellom Lena og Kjell fra de går på videregående
skole på 50-tallet i Trøndelag, til de begynner på studier i hovedstaden tiåret
senere. Lena som lærer, og Kjell studerer medisin. De flytter inn sammen,
gifter seg og får tre barn på 70-tallet i Høgda, men ekteskapet er fylt med
konflikter. Kjell lever drømmen ut som lege, mens Lena blir hjemmeværende. Han gir
Lena statusmerke som legefrue, mens hans krav og behov må hun tilfredstille.
Gjennom hele boken leser vi om Lenas tanker og handlinger. Hun ønsker å
frigjøre seg fra Kjell som er uekte og fremmed, men hun blir holdt igjen av
skyldfølelse, angst og skam. Etter lang tid med lidelse tar hun steget, og går
fra ektemannen. I tillegg blir hun ansatt som lærerinne, som har vært hennes ønske
over lang tid. Vi følger Lena gjennom en reise hvor hun blir sterkere og mer
selvstendig, og hun bryter med det normfaste samfunnet i Høgda.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.7  Eksempler fra Senere,
Lena

Første eksempel

«Hun snapper opp noe av det, protesten mot
atomrustning, tyskerne på Kolsås, NATO. Det hender hun blir så oppglødd at hun
må snakke med Kjell om det.» Eksempelet understreker at kvinner er delaktig
i politikken som følge av prosesser som er beskrevet i 2.4 kvinnen fra 1850-1900. Kvinnen hadde flere dimensjoner med
seg enn det som er beskrevet i Amtmannens
døtre.

 

Andre eksempel

«Hun
gjør det helt klart for ham at det heretter aldri vil bli et samliv som er
basert på hans premisser alene. Hun vil aldri mer finne seg i at han misbruker
kroppen hennes, vil aldri finne seg i de meningsløse utfallene mot henne og
barna. Og vissheten og jobben som venter henne til høsten er en dør bak henne,
en trygghet i ryggen som gjør at hun tør si det, ikke bare tenke det som hun
gjorde før».

Eksempelet får frem at hun endelig
tør å gi beskjed om hvordan Kjell undertrykker henne. Lena får seg en jobb, og
kan klare seg på egenhånd. Hun ble dobbeltarbeidende, noe som var vanlig blant
kvinner på 70-tallet. Dette henger i hop med utarbeidelsen av velferdsstaten i
Norge på 60-tallet. Arbeidsplassene ble mer tilgjengelig for kvinnene, ettersom
tettsteder hadde større etterspørsel etter arbeidskraft. Endringene førte til
et mer kjønnsdelt arbeidsmarked. Detter er en av hovedårsakene til at skilsmisser
ble mer vanlig. Eksempelet viser at selvstendighet hos kvinner er mulig, i
motsetning til Colletts tendensroman.

 

Tredje eksempel

«Hun skulle vite å sette grenser” en
kamp hvor guttene likevel var de sterkeste fordi de hadde rett til å velge». Utdraget underbygger påstanden om at
kvinnen ikke skulle vise like mye interesse slik sin ektemann. Lena hadde flere
begrensninger enn Kjell. Dette styrker det faktum at kvinnen fortsatt er underordnet
og at han fremdeles er den dominerende.

(Elstad, 1986)

 

 

 

 

 

 

 

3.0  Konklusjon

Ut
i fra bøkene Amtmannens døtre og Senere, Lena, finner vi likhetstrekk i utviklingen
av kvinnens posisjon i Norge fra tidsperioden 1850 til 1970. Kvinnen var ofte hjemmeværende
fra 1850-tallet og frem til 1970. Kvinnen på 70-tallet var vanligvis
dobbeltarbeidende, og kunne klare seg på egenhånd. Ved å lese romanene kan vi
se at kvinnen ikke fikk vise like mye interesse som det motsatte kjønn. Vi ser
også at menn har vært den dominerende parten i forholdet i begge bøkene rent
økonomisk, og internt i familien var det hans behov som skulle tilfredsstilles.
Dette har vekket mot hos sterke kvinnesaksaksjonærer, og forfatterne Camilla
Collett og Anne Karin Elstad er to gode eksempler.

Den
store positive forandringen i løpet av tiden kommer også til utrykk hvis vi
sammenligner bøkene. Langt mindre tydelig klasseskille, frivillig ekteskap, selvrealisering
blant kvinner, rett til utdanning og arbeid og andre juridiske fremsteg er noen
stikkordsetninger som viser at det var bedre å være kvinne i 1970 enn på
1800-tallet. Lena i boken Senere, Lena
hadde også mulighet til skille seg, hvis man ville gjøre dette som kvinne på
Collett sin tid ble det sett på som en skandale. 

Vi
kan kort konkludere med at kvinnerollen utviklet seg positivt i løpet av de 120
årene. Kvinner hadde flere muligheter på 1970-tallet, men vi ser store likheter
rundt familie idealet og hvordan kvinnen var innad i ekteskapet i begge bøkene.

 

4.0 Arbeidsprosessen

Arbeidet
med særemnet har vært en langvarig og krevende prosess over tidsrommet
15.oktober 2017 til 28. januar 2018. Kvinnens posisjon i samfunnet har alltid
vært viktig og omdiskutert, derfor formet jeg problemstillingen som står under 1.1 Bøker og problemstilling. 15.oktober
formulerte jeg hoveddelen av oppgaven, og jeg valgte ut to primære kilder som
oppgaven har rettet seg etter. Arbeidsprosessen har bestått av mye lesing,
forståelse av tema og strukturering av selve fordypningsoppgaven. Jeg har fått
ny kunnskap om kvinnerollens utvikling over tidsperioden ved å se nærmere på
bøkene og andre kilder, men jeg har også lest og bekreftet ting jeg visste fra
før. Jeg skulle egentlig lage en todelt problemstilling med fokus på nyere tid
i lyset av statistikk, men innså at det ble for omfattende og krevende ettersom
det har skjedd enorme endringer de siste 50 årene. Derfor holdt jeg meg til
denne oppgaven. 

 

 

 

 

4.1 Kildehenvisnin

Referanser

Collett,
C. (1854-55 ). Amtmannens døtre. Oslo: Gyldendal .
Elstad, A. K.
(1986). Senere, Lena. Oslo/Gjøvik: Den norske Bokklubben.
Lønna, E. (2017, november 27). Kvinners
rettigheter i Norge fra 1814 til 1913. Hentet januar 26, 2018 fra Store
Norske Leksikon:
https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913
Ørjasæter, K. (2017, oktober 26). Camilla
Collett. Hentet desember 27, 2017 fra Store Norske Leksikon:
https://snl.no/Camilla_Collett